Kort svar
Varmetapet gjennom en flate over et år er U-verdien ganget med arealet, graddagstallet og 24, delt på 1000. Resultatet er kilowattimer per år.
En vegg på 120 kvadratmeter med U-verdi 0,80 i Oslo, der graddagstallet er 3 874, taper 8 926 kilowattimer i året. Etterisolerer du den til 0,22, faller tapet til 2 455, og du sparer 6 471 kilowattimer.
Hva en U-verdi er
U-verdien er antall watt som slipper gjennom én kvadratmeter av konstruksjonen når det er én grad temperaturforskjell mellom inne og ute. Enheten er watt per kvadratmeter og kelvin. Lav U-verdi betyr godt isolert.
En uisolert bindingsverksvegg fra 1950-tallet kan ligge rundt 1,0. En vegg fra 1970-tallet med litt isolasjon ligger ofte nær 0,80. En vegg bygget etter dagens forskrift ligger på 0,22 eller lavere.
TEK17 paragraf 14-3 setter kravene for nye bygg og hovedombygging. De gjelder ikke ethvert vedlikeholdstiltak, men de er et fornuftig mål også når du etterisolerer.
| Bygningsdel | Maks U-verdi |
|---|---|
| Yttervegg | 0,22 W/(m²K) |
| Tak | 0,18 W/(m²K) |
| Gulv | 0,18 W/(m²K) |
| Vindu og dør | 1,2 W/(m²K) |
Hva en graddag er
En graddag er én grad under basistemperaturen gjennom ett døgn. Er døgnmiddeltemperaturen 7 grader og basen 17, gir det 10 graddager. Summen over et år sier hvor mye oppvarming været krevde.
Basen på 17 grader er den etablerte norske konvensjonen. Den er lavere enn ønsket innetemperatur fordi en bolig får gratisvarme fra mennesker, belysning, apparater og sol.
Graddagstallene i tabellen under har vi regnet ut selv fra timevis lufttemperatur i PVGIS, for årene 2014 til 2023. Døgnmiddelet er det aritmetiske snittet av de 24 timeverdiene, ikke snittet av maksimum og minimum. De to metodene gir ulike tall, og det er verdt å vite når du sammenligner med andre kilder.
| Fylke | Referansested | Graddager per år |
|---|---|---|
| Østfold | Fredrikstad | 3263 |
| Akershus | Lillestrøm | 3940 |
| Oslo | Oslo | 3874 |
| Buskerud | Drammen | 3994 |
| Innlandet | Hamar | 4222 |
| Vestfold | Tønsberg | 3280 |
| Telemark | Skien | 3627 |
| Agder | Kristiansand | 3284 |
| Rogaland | Stavanger | 3348 |
| Vestland | Bergen | 3863 |
| Møre og Romsdal | Ålesund | 3631 |
| Trøndelag | Trondheim | 4524 |
| Nordland | Bodø | 5088 |
| Troms | Tromsø | 6081 |
| Finnmark | Alta | 6146 |
Fysikk mot virkelighet
Formelen gir det teoretiske transmisjonstapet gjennom flaten. Den tar ikke med luftlekkasjer, kuldebroer eller ventilasjonstap, og den trekker ikke fra gratisvarmen fra sol og mennesker.
I praksis lander faktiske besparelser derfor ofte 10 til 20 prosent under det fysikken lover. Noe av det skyldes at folk skrur opp temperaturen litt når det blir behageligere, og noe skyldes at varmetapet ikke er så rent som modellen antar.
Vi legger ikke inn en skjult reduksjon for dette. I stedet finnes feltet for realiseringsfaktor, som står på 1,00 som standard. Vil du være forsiktig, sett den til 0,85 og se hva som skjer.
Regn på det selv
Etterisoleringskalkulatoren tar U-verdi før og etter, areal og fylke, og gir spart varme, spart strøm og kostnad per spart kilowattime. Den viser også TEK17-kravet for bygningsdelen ved siden av din egen verdi.
Har du varmepumpe, husk å sette virkningsgraden på varmesystemet til SCOP-verdien. Da ser du at etterisolering gir mindre i kroner, fordi varmen du sparer var billig fra før.