Kort svar
COP er virkningsgraden i ett bestemt driftspunkt, typisk ved sju grader ute. SCOP er sesongverdien, beregnet over en hel fyringssesong etter standarden EN 14825, og det er den eneste av de to som sier noe om hva du faktisk bruker i året.
En varmepumpe med SCOP 3,5 gir 3,5 kilowattimer varme for hver kilowattime strøm, men bare for den delen av varmebehovet pumpa faktisk dekker. Det er dekningsgraden, og den utelates nesten alltid fra salgstall.
Klimasonene på energimerket
Energimerket for luft-til-luft varmepumper oppgir SCOP for tre klimasoner: kald, gjennomsnittlig og varm. Norsk varmepumpeforening peker på at kald sone er den relevante for norske forhold.
Bruker du tallet for gjennomsnittlig sone i en sparekalkulator, får du et resultat som er for optimistisk. Differansen mellom sonene kan være over en hel SCOP-enhet på samme produkt.
Energiklassen er avledet av SCOP: A+++ fra 5,10, A++ fra 4,60 og A+ fra 4,00. Klassen alene sier likevel ingenting om hvor mye pumpa dekker i din bolig.
| Energiklasse | SCOP |
|---|---|
| A+++ | 5,10 eller høyere |
| A++ | 4,60 til 5,09 |
| A+ | 4,00 til 4,59 |
| A | 3,40 til 3,99 |
| B | 3,10 til 3,39 |
| C | 2,80 til 3,09 |
Hvorfor dekningsgraden betyr mer enn SCOP
Regnestykket er enkelt nok til at du kan gjøre det i hodet. Har du et varmebehov på 20 000 kilowattimer, dekker pumpa 70 prosent og har SCOP 3,5, bruker du 14 000 delt på 3,5, altså 4 000 kilowattimer på pumpa, pluss 6 000 på panelovnene som tar resten. Til sammen 10 000, mot 20 000 før.
Endrer du SCOP fra 3,5 til 2,5, blir forbruket 11 600 i stedet for 10 000. Endrer du i stedet dekningsgraden fra 70 til 50 prosent, blir det 12 857. Dekningsgraden slår altså hardere ut enn en hel SCOP-enhet.
En luft-til-luft-pumpe i en åpen leilighet kan nærme seg 80 prosent dekning. I en enebolig over to etasjer med lukkede soveromsdører ligger den ofte mellom 40 og 60 prosent, uansett hvor god pumpa er.
Hva de tre typene gjør ulikt
Luft til luft blåser varm luft inn i rommet der innedelen står. Den er billig å montere, får ingen Enova-støtte, og varmer ikke tappevann.
Luft til vann leverer varme til et vannbårent anlegg og kan dekke både romoppvarming og varmtvann. Enova gir 25 prosent av kostnaden, maks 20 000 kroner, med krav om vannbårent anlegg.
Væske til vann, ofte kalt bergvarme, henter varme fra en energibrønn og har jevnest virkningsgrad gjennom vinteren. Enova gir 25 prosent, maks 40 000 kroner, også her med krav om vannbårent anlegg. Investeringen er tilsvarende høyere.
Regn på det selv
Varmepumpekalkulatoren har både SCOP og dekningsgrad som egne felter, og en følsomhetstabell som viser hva som skjer når SCOP varierer fra 2,0 til 5,0. Legg inn ditt eget oppvarmingsbehov, ikke hele strømforbruket.
Vurderer du både varmepumpe og etterisolering, husk at de overlapper. Sammenligningsverktøyet viser hvor mange kilowattimer du ville telt dobbelt om du la sammen de to tiltakene hver for seg.